Sunday, August 31, 2008

Hjelpere


Lørdag, stress rett før bussen skal komme og vi legger siste hånd på "Bedehusgryta": Telefonen ringer. - også nå da, huff! "Har du buss i dag?" "Ja." "Da kommer jeg ned og vasker opp". Straks etter er hun på plass og sier forskrekket: "Er du alene her i dag?" "Ja, visste du ikke det, siden du ringte?" "Nei, jeg bare fikk det for meg". Merkelig hvordan noen kan bli minnet om at andre trenger hjelp. Takk til Ham som styrer.

Søndag. Har overnattingsgjester som skal ha frokost. Skal ha middag til 95 stk kl 12.43. Den ene av medhjelperne meldte på fredag at hun ikke var frisk. Fikk ei annen som kunne være med litt, men "vi skulle hatt Kari", sukket vi. Hvem andre dukket opp kl 10.00, - å så godt!

Hadde meldt til ei ung jente om hun kunne arbeide på søndag og gjerne ta med ei venninne. Hun kunne komme, men vi hørte ikke mer om noen venninne. Men,- 1/2 time for tidlig møtte det opp TO kjekke jenter. "Å, så bra. Da kan dere dekke bordene". Uten de to som vi ikke visste om, ville det blitt et kaos å bli ferdig til tiden, selv om bussen ble litt forsinket og ikke kom før 12.47.

Dette kaller vi Herrens velsignelse. Sjelden det merkes så konkret.

1 comment:

Jostein Gard said...

Og mange ganger velsignelse uten å ha bedt om det ein gong!